sunnhet

Syns du jogging er et ork?

 

Da løper du sannsynligvis for fort!

– “Du må springa så sakte at du skjems!”

Nå er påsken vel overstått og det er lyse kvelder og snøfritt på veiene. Perfekt for en joggetur! Og det er jeg ikke alene om å syns, det kryr av sprekinger ute nå på veier og stier.

De siste åra har også jeg blitt bitt av løpebasillen, og nå syns jeg løping er den aller beste treningsformen. Det er bare å ta på seg joggeskoa, og vips er du på trening. Jeg kan løpe kort eller langt, raske intervaller eller seig og rolig langjogg. Jeg kan løpe urbant og se på folk, eller i tjukkeste skogen. Jeg kan til og med jogge ned til Nydalen, ta meg en øl, og gå hjem , som jeg gjorde sammen med en sviresøster her forleden…altså først yte – så nyte!

Det er ikke lenge siden en joggetur fremsto som den verste tortur for meg, blodsmak i munnen, stokk stive bein og hat i blikket. Jeg kunne gjerne trene noe annet, på treningssenter for eksempel, eller gå en skitur, men den der løpinga kunne noen andre drive på med. Jogging for meg var en sammenhengende løpetur i minst 3-5 km, og så fort som mulig. Gåing var utelukket, det var ikke å regne som trening.

Jeg husker jeg fikk et løpetips av Agnes, en venninne som jeg anså som en gal ekstremtrener. Hun drev nemlig og løp halvmaraton og maraton!

– Du må springa så sakte at du skjems! sa hun på sin Bømlo-dialekt.

Og det er det treningstipset jeg har hatt størst glede av.

Løping er noe av den mest effektive treningen du kan drive med. Det er vanskelig å finne noen annen treningsform som brenner flere kalorier enn løping, og der hjertemuskelen får kjørt seg mer. Grunnen er at du må bære og løfte din egen kroppsvekt for hvert steg du tar. Dermed blir det en stor jobb for muskler, skjelett, bindevev og sener. For hvert steg du løper, tar kroppen i mot støt på 2-3 ganger kroppsvekta di. Da er det ikke rart at det kan bli noen belastningsskader av løping.

Samtidig er det enkelt å få til, vi er alle fødte løpere. Du kan løpe når og hvor det passer for deg. Du får frisk luft og masse glede og energipåfyll . Og det koster ikke annet enn et par gode joggesko. Men du må tilpasse mengde og fart etter den formen du er i akkurat nå – ikke fjorårets, eller naboens form, eller den formen du skulle ønske du hadde.

Jeg løper sakte. I starten kunne mannen min gå ved siden av meg mens jeg løp, og likevel holde følge. Nå er jeg i ferd med å bli en sånn ekstremdame som Agnes. Jeg har økt gradvis på fra år til år fra korteste distansen på Holmenkollstafetten i 2009 (390 meter), via 5 kilometer hytteløp, 10 km sentrumsløpet til halvmaraton og til slutt helmaraton i Roma i fjor vår. Det hadde jeg aldri trodd selv.

Min metode for å komme i form og holde på den, har blitt å løpe sakte og gradvis øke på i antall minutt. I stedet for å telle antall kilometer jeg har løpt eller farten pr km, så teller jeg hvor mange minutt jeg løper, og øker det gradvis fra uke til uke. På denne måten får jeg trent opp utholdenhet, ikke bare kondis-messig, men også utholdenhet i muskler, sener og bindevev. Kroppen blir i stand til å holde på lenge og tåle mer. Og når jeg øker på litt etter litt, er det mindre fare for skader. Det blir som å bygge en grunnmur. Når den er solid tåler du mer trening.

Hva er sakte nok?

Det kommer selvfølgelig an på utgangspunktet du er i når du begynner å løpe. Er det veldig lenge siden du har jogget, eller du er i dårlig form, er GOGGING en genial trening. Veksle mellom GÅ – JOGG – GÅ – JOGG – i den kombinasjonen som passer for deg.

Pratetempo er en god målestokk for hvilken fart du bør ha. Du skal kunne holde en normal samtale uten å hive etter pusten. Klarer du ikke det når du løper, må du sette ned farten, eller gå litt. Da er pulsen for høy. Bruker du pulsklokke snakker vi her om intensitetssone 1-2 (ca 55-75% av maxpuls).

Og det er ikke amatørmessig å trene sakte. Til og med toppidrettsutøvere bruker kanskje tre fjerdedeler av treningstiden i sakte tempo.

Hold farten nede og motet oppe!

Mitt treningstips til alle som har lyst til å bruke kroppen og være i god form:

  • Legg inn EN rolig langtur hver uke som fast program.

  • 30-40 minutt er et godt utgangspunkt, og så kan du øke på i antall minutter etter hvert.

  • Få med litt styrketrening også en dag, så har du et godt basisprogram.

  • Og husk å gi deg selv skryt og anerkjennelse for god og proff trening!

Liker du litt fart og å bryne deg også, er du velkommen til å bli med på Heile deg Hoppla-treningene våre på Kjelsås hver mandag. Her er det både kondis- og styrketrening. En effektiv utetime i hyggelig lag!

 

Bytt side i sengen med partneren din, og se hva som skjer!

27425

Utfordre tankemønsteret ditt – det åpner for mer kreativitet, nye ideer og nye måter å se ting på.

Jeg liker å jogge lenge og langsomt, jeg kaller det for gogging. Går litt når det passer, gå – jogg – gå – jogg , og holder heller på lenge. Og da blir det lavere terskel for å gå ut og ta en tur. Jeg trenger ikke å være i superform først. Selv om det egentlig er skisesong, liker jeg aller best å bare jogge av gårde og ta det som det faller seg.

Her om dagen fikk jeg et godt tips: ta joggeturen langs venstresida av Maridalsvannet og se verden fra en annen kant! I den vanlige joggesesongen er tilgang til vannet stengt, men om vinteren er porten ved Sagadammen åpen. Det er en liten ”hemmelig” perle der langs vestsiden av vannet og åkrene. Ikke så hemmelig for hundefolket skjønte jeg på turen, men ren idyll innover var det.

Det å ta en annen vei, se ting fra en annen vinkel – er et godt verktøy innenfor mental trening. Vi har så mange faste spor og mønstre vi går i hver dag. Både tankemønstre og faste ting vi gjør som etter hvert blir vaner/uvaner, eller ”tradisjon” som noen liker å kalle det.

Har du fast plass rundt spisebordet hjemme? Sitter på samme plass med de samme folka i lunchen hver dag på jobb? Har funnet din mest effektive vei til jobben? Parkerer alltid på samme sted på Storosenteret? Ja da har du et fastlagt mønster. Mange trives aller best med å ha det forutsigbart og med faste rammer rundt seg. Det føles trygt og kjent. Men hva skjer om du utfordrer dette?

Test det ut med noen små forandringer og se hva som skjer..

På coachingkontoret mitt i Kjelsåsveien 114 har jeg to gode stoler hvor
coachingsamtalene foregår. I time nr to setter alle kundene seg automatisk i den stolen
de satt i første timen. Men det får de ikke lov til. Her bytter vi stol hver gang! Hvorfor det? Fordi det utfordrer de faste tankemønstrene, og åpner opp for helt nye tanker. Og dermed mer kreativitet, nye ideer, nye måter å se ting på – bokstavelig talt. Og da er det lettere å se nye muligheter på de utfordringene vi jobber med i coachingen.

Det høres enkelt ut, men det funker. Skal du ha en kreativ prosess på jobben, ikke sett dere i de samme møtelokalene som avdelingsmøtene holdes i, på de faste plassene. Gjør noe annet, gå ut, bytt lokale – og la tankene gå i nye baner. Det som skjer er at ny informasjon flyter mellom venstre og høyre hjernehalvdel, og nye ”koblinger” oppstår. Da utfordrer du hjernen og får koblet på underbevisstheten. I underbevisstheten får du tilgang på flere av ressursene dine.

Livet består av uendelig mange endringer, store og små. Å gjøre sånne små grep som å ta en annen vei, sette deg på en annen plass, gjøre noe nytt vil gjøre deg mer forberedt på å håndtere uforutsette ting.

Alt dette kom jeg på da jeg tok en ny vei på joggeturen min på søndag.

Klar for å være helt crazy? Bytt side i sengen med partneren din og se hva som skjer!

Jærbu på skiteknikk-kurs

27157

«Lærer du ikke noe, får du penga tilbake!»

Jeg bor i et skieldorado og har kjent på presset. Så en første gang for alt – en jærbuing på skikurs!

 

Skrevet for Nordre Aker Budstikke 28. jan 2016

Å være jærbu og bo midt i skieldoradoet Kjelsås er ikke bare bare. Nå har jeg kjent på presset en stund – om å bli litt mindre klønete på ski. Så jeg var klar for å utfordre komfortsonen og lære noe nytt.

Denne uka var jeg på mitt aller første skiteknikk-kurs – en første gang for alt.
Skiinstruktøren er skiveteran Kjellfrid Svare(60). Kjellfrid er også fysioterapeut hos Stadion Fysikalske, foredragsholder og instruktør i både ski og barmarkstrening.

Jeg fant Kjellfrids tilbud i heisen, på vei opp til fysioterapeuten, og spurte henne om hun trodde det var håp om å lære noe for en skiamatør fra Jæren.

– Lærer du ikke noe, så får du penga tilbake! svarte hun.

Så da troppet jeg opp i det splitter nye skianlegget på Linderudkollen, sammen med to andre damer. Først lærte vi tyngdeoverføring og å våge å stå og gli på en ski. Ingen staver, befalte Kjellfrid, så vi stavret rundt som en barnehage på skiskole – “dessverre” ingen bilder av det.

Etterhvert ble det dreis på sakene, og vi lærte oss dobbelttak med fraspark.

Stavtak – fraspark – stavtak – fraspark, ropte Kjellfrid.

Jeg fikk kjørt magemusklene skikkelig når vi lærte hvordan staking egentlig foregår:
Ikke neie, men bukke! Og, Inn med magen, krum ryggen og fram med hofta!

Til slutt skulle vi gjøre det som jeg trodde jeg kunne: vanlig diagonalgang.

Nei, nå vart det passgang att, ropte Kjellfrid stadig etter meg.

Heldigvis kom det litt oppmuntrende ros innimellom.

Nå er du inne på någgå!

Og beskjed om å øve og øve til neste gang. En skikkelig god treningsøkt blei det – kjenner jeg godt.

Kjellfrid får betalt, og nå kan kanskje jeg også gå til Kikut i fin stil snart, med tyngdeoverføring, gli på skia og skikkelig stavtak!

«Outside the comfort zone is where magic happens».
Kanskje jeg skal prøve meg på skøyting også…

Og kor får eg kjøpt motivasjon?

27044

Motivasjon – hvor får vi kjøpt det?

 

Januar er her, og mange er ambisiøse og motiverte for å få trent mye og enda mer enn før. Og det er bra med nyttårsforsetter, for det får flere i gang med fysisk aktivitet.

Men så begynner det ofte å butte litt i mot. Allerede i februar er det mye færre på treningssentrene.

Hva er det som gjør at vi faller tilbake til gamle vaner og ikke klarer å gjennomføre gode planer og forsetter?

Adferdsøkonom Daniel Kahnemann har en veldig interessant teori om hvor (lite) rasjonelt vi mennesket oppfører oss . Vi tror gjerne at vi handler bevisst og rasjonelt mesteparten av tiden, men sannheten er at veldig mange av beslutningene vi tar blir styrt av en ”autopilot.” Kunnskapen og hensikten kan være den aller beste, men så slår ”autopiloten” inn. Vi kommer ikke i gang, eller vi får ikke gjort det vi hadde tenkt.

Autopiloten virker automatisk og raskt, og involverer ikke viljekontroll eller rasjonelle tanker. Den gjør at vi tar beslutninger som krever liten eller ingen anstrengelse, og gir kortsiktig belønning – eller at vi unngår ubehag – her og nå!

Det er behagelig å bli liggende på sofaen. Da unngår vi ubehaget med å bli kald, sliten og svett. Vi slipper å dusje og å vaske håret akkurat i kveld. Kan spise når du vil uten å tenke på når det passer i forhold til trening.
Autopiloten lever i nuet, og skaffer oss kortsiktige fordeler. Men den kan være en stor hindring for å nå langsiktige mål, som å komme i god form, bli sterkere, få mer overskudd i hverdagen.

Så hvordan kan vi overstyre autopiloten?

Mitt tips nr 1 er å gjøre det VELDIG LETT å få til.

Altså legg lista lavt, så kan du heller overlevere, hvis det er en bra dag. Ikke tenk at du må løpe 1 time, eller at det må være perfekt trening. Gå deg en tur, og kjennes det bra, så kan du gogge litt (gå/jogg/gå/jogg). Litt fysisk aktivitet hver dag – det trenger både kroppen og hodet.
En liten aktivitet du får gjort er mye bedre enn en perfekt trening du ikke får gjort.
Og gi deg selv skryt og klapp på skulderen for det du får til! (ikke fokuser på det du ikke fikk gjort).

Andre ting som kan lure autopiloten:

  • Bli med i en treningsgruppe! Meld deg gjerne på sammen med en venn eller naboen. Da har du en liten forpliktelse, noen venter på deg, og du trener sammen med en gjeng. Vil spesielt anbefale treningsgruppa mi på Kjelsås, Hoppla trening! J (mandager 19.30)
  • Få noen faste treningskompiser og hjelp hverandre med å komme dere ut. Send sms: Bli med på en tur? Skitur i morgen?
  • Ta på deg treningsklær, f.eks lørdag morgen. Da blir det dumt å måtte ta dem av igjen uten å ha trent.
  • Legg treningene inn i kalenderen, planlegg noe aktivitet for hver dag. Litt er alltid bedre enn ingenting!
  • PREMIE: Aldri undervurder effekten av å få premie når du har nådd et mål, eller et delmål.

 

Mange sier til meg at de ikke er motivert, de venter på motivasjon til å komme i gang.

Men kanskje vi skal lure autopiloten og bare gjøre det, så vil motivasjonen forhåpentligvis følge med på kjøpet!

Eller som amerikanarane ville sagt det: Move your ass, and your mind will follow!

Til Roma Maraton med hjelp av mental trening

1010154_883116545065324_2123215084890511651_n

Mental trening er like viktig som fysisk trening.
Eg er klar for Roma maraton..!

 

Det er kun 2 døgn til eg står på startstreken til mitt første heilmaraton – i Roma søndag 22. mars.

Kanskje eg er salig uvitande om kva som ventar meg, men eg gruer meg faktisk ikkje. Grugleder litt, men aller mest er eg glad og spent og klar for å koma i gang (mest klar for å koma i mål kanskje..).

Eg har gått frå å vera ein ihuga Anti-trenar, via ein Glad mosjonist, til plutselig å gå på ein av dei største fysiske utfordringane som fins (i alle fall for oss ”folk flest”) – å springa 42 kilometer. Hadde nokon sagt til meg for 3-4 år sidan at eg skulle springa maraton, hadde eg fått meg ein god latter. Men nå er eg der..

Eg trur eg har forberedt meg grundig med nok og riktig fysisk trening før løpet. Det fins mange oppskrifter for maratontrening, eg har plukka litt her og litt der. Og Hundredagersutfordringen har hjulpe meg med å halda jevn flyt og framgang, med trening/fysisk aktivitet kvar dag.

I jobben min som coach og mental trenar hjelper eg folk som har livsutfordringar av ulike slag. Mange av verktøya frå mental trening har vore til veldig god hjelp i forberedelsane til Roma Maraton.

Verktøy eg brukar frå mental trening:

  1. Motiasjon og å setta meg mål
    Eg har sprunge 3 halvmaraton tidlegare, så det gir ein viss trygghet for at eg skal klara 42 km óg. Alderen er ein motivasjon, for ein blir jo ikkje yngre med åra, og mange får vondtar som hindrar ein i å springa etterkvart. . Eg har MS, men sjukdommen har ikkje plaga meg på lang tid nå. Så sidan kroppen fungerer så bra, så må eg smi mens jernet er varmt, tenker eg. Fordi eg kan!Eg vart veldig inspirert av ein gjeng damer som sprang saman i Roma i fjor i gruppa FemiRoma, og melde meg på etter å ha sett ein veldig inspirerande filmsnutt av fjorårets målgang.

     Men det som motiverer mest av alt er det å setta meg eit såpass hårete mål og jobba hardt for å nå det.
    Kjenna på å mestra både den fysiske og mentale utfordringen.

  2. Positivt fokus: Eg fokuserer på det eg får til – og ikkje alt det eg ikkje har fått gjort
  3. Bra nok: Eg set min eigen standard, legg lista etter min form og samanliknar meg ikkje med andre
  4. Suksesstrekanten: eit verkøy eg brukar som er veldig nyttig når ein skal prestera

Suksesstrekanten består av tre sider: fokus, fysiologi og indre/ytre dialog. Du kan påvirka desse tre slik at dei er med på å setta deg i den tilstanden som gjer at du er på ditt aller beste.

 

Screenshot 2015-03-17 16.01.43

Tilstand:        Kva for ein ønske-tilstand eller optimalt modus vil eg ha før og undervegs i løpet?
Eg tenker tilbake til ein gong eg virkelig koste meg mens eg sprang, og finn følelsen frå første halvmaraton, Gøteborgsvarvet. Då var eg avslappa og lett i kroppen. Eg var glad, fekk masse hjelp av eit entusiastisk og humoristisk publikum, og feira kvar einaste kilometer med eit ”YES!”

Eg kjende meg fokusert, våken og ”PÅ”. I denne tilstanden kjende eg meg STERK.

Så kva kan eg gjera for å få tilbake denne ønsketilstanden?

Fokus/overbevisninga mi: Eg kjem meg i mål med stil & smil, under 5 timar!

Fysiologi, eller korleis eg bruker kroppen min:
Eg passar på å halda meg oppreist i kroppen, lette armar, hofta fram. Smil! Våkent blikk.

Indre og ytre stimuli:
Visualisering – eg har gått gjennom løypa og ser meg i mål, bredt smil med armane i været. Har kjent på følelsen av å ha klart det!

Selvsnakk – Kva eg seier til meg sjølv: Eg er frisk og sterk og sprek! Eg er i superform! Eg er heilt rå!Eg har laga ei spilleliste med inspirerande musikk som eg skal høyra på. Appen Endomondo gir meg km-tida. Og eg har kjøpt eit snasent rosa løpeskjørt som set meg i godt humør. 🙂

Så nå gjenstår det bare å sjå om det går veien.. Eg skal i alle fall kosa meg, ta inn atmosfæren og gjera mitt beste.
Går det så går det. Går det ikkje, så går det og!

bilderunnersworld1

Foto: Trude Håland Jærbladet/RunnersWorld 

 

 

 

 

Utfordringar meg her og utfordringar meg der..!

I dag skriv eg dag 67/100 i Hundredagersutfordringen #hundredagersprosjektet. Har eg tenkt å gi meg? No way!

I dag oppdaga eg at ei veldig sprek dame på Instagram er med på noko som heiter #365daysproject. Jasså du, kanskje det er noko for meg?

I oktober var eg med på #octoberplank, og testa ut evne og vilje (det sitter i hovet seier sonen min på 16) til å stå leeeeeege i planken. Veldig inspirerande, og eg auka tida mi med 2 min på ein månad. Det viser at ein blir god til det ein trenar på.

Gimme 5! I litt utradisjonelle treningsklær for anledningen.
Gimme 5! I litt utradisjonelle treningsklær for anledningen.

Så har eg laga meg ein eigen utfordring: eg skal springa ein halvmaraton kvar veke – samanlagt altså.. Det har gått fint i oktober, så nå fortsetter eg i november med den. Og når nå #octoberplank #plankejenter er ferdig, så dukka #novemberchallenge #novembersitting #sittejenter opp..

Jada, sånn går no dagan! Det eg lurer på er korleis i alle dagar eg har havna opp i dette her? Eg har alltid visst med meg sjølv at eg ikkje går på sånne billige triks. Sportsutfordringar liksom, eg konkurrerer kun mot meg sjølv! Det er jo faktisk ganske barnslig! Og å brifa med treningsbilder og tider  på Face og Insta, det er jo kun for dei med stort behov for oppmerksomhet.

Men eg trur eg har skjønt det nå. Det viser seg at når ein først kjem over kneika, og over på “den andre sida” av treningspeset – så er det ei så sterk motivasjon og drivkraft at ein ikkje kan la vera. Må ha det, bare må ha det! Eg hadde høyrt om det, men hadde ikkje sjanse til å forstå før eg var der. Runners High. Endorfinkick, hekta på trening, kose-løpetur… Ikkje lenger fremmedord!

Og det er det geniale med Hundredagersutfordringa! Eg treng ikkje å lura på om eg skal trena i dag, for svaret er ja. Og undervegs stig formen, og med den overskuddet, meistingsfølelsen og følelsen av å vera sterk – både fysisk og mentalt. Ikkje rart eg blir hekta av ein slik gavepakke!

For  meg har motivasjonen til å trena gått gjennom fleire fasar: frå “eg burde trena oftare”, via “eg MÅ trene sidan eg har fått MS”, “å så flink eg er som trenar trass i at eg har ein sjukdom”, “eg trenar for å ta kontroll over kroppen min, og ikkje la den ta kontroll over meg” til det som driv meg nå. Det eg får igjen av treninga: energi, overskudd, glede, moro og mentale musklar!

heiledeg_page_309_utsnitt

Eg håpar eg kan inspirera fleire til å få lyst til å trene! Bli gjerne med i Hundredagersgruppa mi på Facebook, me er ein god gjeng der som heiar kvarandre fram. Det kjem stadig nye inn, så det er bare å henga seg på. Her er link til gruppa. https://www.facebook.com/groups/195549967285838/

Så blir det noko av novemberutfordringa? Ja så klart, eg er i gang! Sitter i 90 grader med ryggen mot veggen i heile november.. Vondt! Men moro! Eg er hekta! Blir du med??

Og #365project..?? Me snakkest i desember når eg er i mål med 100/100! 🙂

endorfiner

 

Eg elskar pommes frites!

Ooops, I did it again.. I går blei det pommes frites til middag, gitt.. Og det på Mc Donalds… Ikkje bra!

blogg pommesfrites
Mmmmm, nydelig McDonalds pommes frites…

Eg må bare innrømma det, pommes frites er godt. Digg! Salt, fett og søtt i perfekt forening.

Mens eg gjekk på Bryne Gymnas hadde eg jobb på Snadder Gatekjøkken på Nærbø. Skikkelig snadder jobb, og tilgang på mykje snadder mat! Favoritten var ein stor porsjon godt steikte pommes frites (”franske” heiter det der) med godt med smelta ost, masse piffikrydder og så ræææægesalat på toppen! Og brus. Kvar gong eg jobba.. Det var vel i snitt to gonger i veka i 2-3 (4??) år.

Og så kom studentlivet.. Rikelig med pommes frites der og i fleire år. Og pizza. Og øl.. Knapt nok ei gulrot eller et eple. Tenk så lite me visste om kosthald – og kor lite me brydde oss! Ein kunne legga på seg og få hol i tennene – jaja, og så då?

Spør ei gjennomsnittlig ungdomsskulejente i dag: ho kan ”alt” om kaloriar, transfett, sukker, salt, metta fett, tilsetningsstoff, bearbeida mat og high carbs.

Det er så mykje fokus på sunt og usunt over alt nå at det skal noko til å ikkje få det med seg. Og det er bra på ein måte. Eg vil absolutt ikkje anbefala min snadder-meny til nokon i dag. Den var full av alt på versting-lista: transfett, salt, raske karbohydrater, sukker og metta fett.

Heldigvis kan eg meir om dette nå. Etter at eg fekk MS har eg lagt om kosthaldet ein god del, men eg syns ikkje sjølv at det er nokon ekstrem diett. Eg et mykje meir grønsaker, frukt&bær, grovt brød og pasta, meir fisk, mindre rødt kjøt, reduserer ”fjøsfett” (ost, rømme, fløte, smør)og veldig lite av farsemat (pølser, kjøttdeig, karbonader osv). Dette er innanfor dei generelle anbefalingane frå Helsedirektoratet.

Pommes frites er ikkje på anbefalingslista til Helsedirektoratet – og det er skikkelig nei-mat for folk med MS og. Men eg har tru på at så lenge eg et sunt det meste av tida, så vil kroppen tåla ein liten dose med usunt innimellom.

Skal ein få til ein langvarig sunn livsstil, så må det vera balanse i det. Eg kunne aldri levd eit lykkeleg asketisk liv der det meste var forbudt. Det å kosa seg med god mat og drikke er så mykje meir enn å ”ta inn næring”. Og då er det lurt å unna seg favorittmaten ein gong i blant!

I går tok eg altså  med min sunne og fornuftlige 12-åring på Mac´ern. Det var eg som insisterte.. Me blei enige om å ikkje tenka ein tanke på at dette var usunt, men å kosa oss med smaken. (det høyrer med i historien at me kjøpte fullkornburger med kyllingbryst og drakk Bonaqua til)- og to store porsjonar med pommes frites. Mmmmmmm, godt! Det gjekk unna! Rein nytelse for alle sansar! J

Har du smakt Moules Frîtes – med majones?? (Eg har vore på utveksling i Belgia… nam nam! )

 

pommfri

Kva er din hemmelege nei-mat favoritt?

 

Her er forslag til god kvardags-“pommes frites” :

Skjær opp ulike rotgrønnsaker i frites-stavar (lag dei litt store for dei krympar i ovnen). Sellerirot og kålrabi er kjempegodt, og du kan også bruke pepperrot, sellerirot, søtpotet.. Legg i ildfast form, og krydre etter smak. Drypp litt olje over, og vend dei i forma. Bak dei i steikeovnen på 225 grader i ca 25 min (snu dei undervegs). Voila!