karusell

Nye Hopplakurs starter i uke 41/2020

Har du lyst til å komme godt i gang med trening? Bli med oss og tren med Hoppla!
Nye kurs starter i uke 41. Velkommen!
Du kan starte når det passer for deg. 🙂

Ikke spør meg om tida

Er det en dårlig prestasjon å bruke 1,5 time på å løpe en mil? Er det latterlig å bruke fem timer på maraton?

På lørdag løper jeg Sentrumsløpet. Men ikke spør meg om tida!

Det er gøy å være med på løp. For meg er det super motivasjon for å få til å løpe og trene jevnt og trutt. Og så er det noe helt eget med stemningen, og deltagermedalje smaker like godt hver gang! Men så var det det med tida. Vi har ikke før kommet i mål før
spørsmålet kommer: Hvordan gikk det? Hva sprang du på?

Jeg løp Sentrumsløpet for første gang i 2010. Det var vel faktisk mitt første ordentlige løp. DEN følelsen å løpe i mål! 10 – TI! – KILOMETER liksom! Vi var en hel gjeng som løp sammen, og på kvelden var vi ute og feira med sushi og øl – høye og mørke alle mann!

For meg var det en stor seier. Tre år tidligere fikk jeg diagnosen MS. Den sykdommen er det ikke mye å få gjort noe med, så etter en laber og sjokkskadd fase, forsto jeg omsider at jeg i alle fall ikke kom til å bli friskere av å være i dårlig form. Så sykdommen fikk meg i gang – og etter hvert ble jeg med på det hårete målet å løpe et 10 km løp.

Ikke var jeg glad i konkurranser, og jeg hadde aldri løpt så langt som 10 km før jeg ble syk heller. Men i god 40 årskrise-stil, fikk jeg raskt blod på tann. Året etter løp jeg fem løp, til og med det litt sære Tunnelløpet i Oslo, før den nye Operatunnellen ble åpnet for trafikk. Og så har det i grunnen ballet på seg. Nå løper jeg ikke lenger fordi legen sier det, men fordi det gir meg masse overskudd og glede.

Men etter alle løp kommer spørsmålet om TID! Ja, hva sprang du på? Gikk det bra? Hva ble tida? Og det er greit det, for jeg er alltid stolt over å ha løpt og gjennomført. Men det som er rart, er at det nesten blir sett på som litt komisk å løpe på en ”dårlig” tid.

I Oslo Maraton i fjor hørte jeg at speakerne/kommentatorene kalte det siste feltet på halvmaraton for skilpadder. Og ser du på London Maraton eller et annet stort løp der f.eks EuroSport dekker løpet, så harseleres det over mosjonistene – hvis de i det hele tatt blir nevnt. Det er et enormt fokus på proffene og vinnerne. Og å ”supermosjonistene” som trener som toppidrettutøvere.

Å delta på løp og bruke lang tid er nesten like latterlig dårlig som damefotball. Er det en dårlig prestasjon å bruke 1,5 time på å løpe en mil? Er det latterlig å bruke fem timer på maraton? Det er langt fra pallplass, men det kan være mer enn raskt nok for den som løper! Og det kan være en like stor prestasjon som han som nådde målet sitt om tre timer.

Å melde seg på et løp, trene målbevisst fram til løpet, og så å gjennomføre det er jo faktisk utrolig bra. Alle har rett på anerkjennelse for sin innsats, sitt løp – uansett hvor langt unna de er supermosjonistene og proffene.

LES OGSÅ: Synes du det er et ork å jogge, løper du sannsynligvis for fort!

I fjor var jeg med en 50 kule damer fra FemiRoma og løp Roma Maraton. Arrangøren av løpet har satt en maxtid på sju timer. En gjeng fra Østfold hadde gjennomført en stor
livsstilsendring det siste året, og var med på sitt første løp noensinne. De hadde som mål å GÅ alle de 42 kilometrene. Det klarte de med noen få minutters margin. Det er litt av en bragd! Du må gå veldig raskt, veldig lenge! Prøv selv å gå i 6 km/t i 7 timer!

Så det er ikke latterlig eller komisk, det er megabra! Når det blir så mye fokus på tid, bidrar det til å øke terskelen for mange å være med på løp, og det er synd! På grunn av tidsfokuset er det mange som lar være å melde seg på fordi de er redd for å ikke løpe fort nok til å slå egen pers, eller å slå kompisen/kollegaen/hyttenaboen. Eller så bryter de underveis fordi de ser at tida blir for dårlig..

Tilpass treningen etter livet. Ikke omvendt, å tilpasse livet etter treningen.

Jeg sikter inn på ”godt nok”-tida. Godt nok etter forholdene. Godt nok i forhold til hvor mye jeg har fått trent, om jeg har vært syk, hatt det travelt, hatt andre utfordringer i hverdagen. Jeg pleier å si at man må tilpasse treningen etter livet. Ikke tilpasse livet etter treningen.

”Uansett hvor sakte du løper så knuser du alle som ligger på sofaen”.

Er du fysisk aktiv, og til og med våger å delta på løp og konkurranser så er du en vinner! Gi deg selv en skikkelig klapp på skulderen, skryt og premie!

Men enten du løper eller ikke – ikke spør andre om tida, om de ikke sier det selv. Spør gjerne hvordan det gikk og hvordan det føltes. Gi skryt fordi det er sterkt å gjennomføre.

Det er bra for både fysisk og mental helse å sette seg et mål, forberede seg og gjennomføre.
Og så er det gøy! Blir du med? Sentrumsløpet på lørdag, så er det Holmenkollstafetten neste!

Liker du litt fart og å bryne deg også, er du velkommen til å bli med på Heile deg Hoppla-treningene våre på Kjelsås hver mandag. Her er det både kondis- og styrketrening. En effektiv utetime i hyggelig lag!

Utetrening om høsten er gull!

I hele høst har vi trent i Slottsparken, og den er vakker alle årstider- men nå i høst har det glødet i farger der! MS-forbundet og Merck har organisert utetrening for folk som har MS fra påske 2019 ut oktober. Jeg håper at jeg får fortsette å være treneren til denne inspirerende gjengen neste vår også.

Foredrag

Motivasjon, hvor får jeg kjøpt det?

Foredrag om motivasjon – spesielt rettet mot livsstilsendring, trening og kosthold.
Hvordan kan jeg trene med glede?

Hvordan få til varig, indre motivasjon. 

  • Ville det. Vite det. Men gjøre det??
  • Hva er motivasjon – og hvordan kan jeg påvirke det?
  • Hvordan skal jeg komme i gang?
  • Hva vil det gi meg?

Finn din egen drivkraft og motivasjon.
Hindringer og unnskyldninger – og smarte tips og verktøy for å komme rundt dem!

Hvordan leve et aktivt liv med kronisk sykdom

Sterkt hode. Sterk kropp. Hvordan kombinere fysisk og mental trening for å mestre sykdom og andre utfordringer.

Motivasjon til et aktivt liv

Fysisk aktivitet og overskudd til livet.

Sterk kropp. Sterkt hode.
Et foredrag om treningsglede og overskudd til hverdagen.

Endelig VÅR og joggesko! Men pass på å ikke bli for ivrig!

Kroppen trenger å gradvis venne seg til å løpe igjen.

Det er bare å finne frem joggeskoene, løpesesongen er i gang! Foto: ASTRID MOE EIKREM

Endelig ser det ut som om våren får fotfeste her i Nordre Aker også, og det har virkelig blitt fart på snøsmeltinga.

Her på Kjelsås bor det mange skientusiaster som gjerne vil ha snø og skiføre til langt ut i april. De er kanskje ikke like fornøyd som meg – som elsker å jogge på snøfrie stier og bare asfaltveier.

Våren kikker fram også i blomsterbedene. Foto: Astrid Moe Eikrem

Vi i Hoppla utetreningsgruppe har jo holdt det gående hele vinteren med løping. Ikke bare-bare, men det går så vidt. Med vårt faste følge: piggsko og brodder. Hver mandag før Hoppla-trening har jeg vært ute på befaring, hvor er det minst is, snø, brøytekanter og slushete salt-snø?

Jeg har funnet ut at Teknisk Museum har en veldig ivrig vaktmester som bøyter nøye og raskt etter hvert snøfall, så det har ofte vært løsningen i vinter. Perfekt for intervalløping med både bakker, trapp og en stor parkeringsplass bak museet. Korte distanser og høy puls kan vi få til også om vinteren.

Jeg husker fra jeg var liten den kriblende, gode følelsen når vi kom hjem fra påskeferie og kunne ta på småskoa igjen. Kanskje jeg husker feil, siden jeg kommer fra Jæren var det kanskje heller etter vinterferien småskoa kom fram, men følelsen husker jeg iallfall. Ut og hoppe tau, hoppe strikk, løpe, leke boksen gå.

Astrid Moe Eikrem.

Astrid Moe Eikrem.

Nå er det joggeskoa som får fram den kriblende vårfølelsen. Ut å løpe! Komme i løpeform igjen, løpe langt og lenge. Ut og bruke alle sanser, lukte, se og høre. Å være ute i naturen er også god trening for hode og sinn, det gir ro og overskudd, energi og velvære.

Fra kontorvinduet mitt i Kjelsåsveien ser jeg at det blir flere og flere ute og løper. Kanskje de skal løpe Sentrumsløpet i slutten av april?

Men det er en viktig ting: Ikke bli for ivrig! Da har det lett for å komme skader og vondter, og de kommer fort. Kroppen trenger å gradvis venne seg til å løpe igjen.

Å jogge er jo så greit og praktisk, trenger ikke å planlegge noen ting, bare ta på skoa og ta en tur. Men samtidig er det en av de mest fysisk belastende treningsformene. Du bærer hele vekta di når du løper, og hver gang du setter foten i bakken belaster du skjelettet og kroppen med et støt som er opptil tre ganger kroppsvekta di.

Det betyr ikke at løping ikke er bra, man må bare besinne seg og ta det litt rolig i starten, la kroppen tilpasse seg gradvis. Kroppen har en fantastisk evne til å tilpasse seg den belastningen den blir utsatt for, men blir belastningen for stor, og uten nok tid til hvile og reparasjon, kan det bli belastningsskader.

Jeg pleier å sammenligne med hvordan man kan plante en spire og få den til å bli en sterk og sunn plante. Du setter spiren i jorda, og passer godt på å vanne. Men vanner du for mye, vil spiren drukne og dø. Vanner du for lite blir den puslete og svak. Du må finne en måte å vanne på som gjør at den vokser seg sakte men sikkert til et kraftig tre som tåler både vær og vind.

Det samme kan du tenke om løping. Start forsiktig når det er lenge siden sist. Følg med, tåler du belastningen? Da kan du øke litt. Kanskje du må la det tørke litt noen dager, før du vanner igjen. Kanskje du bør variere litt på hvor spiren står – sol, vind. På samme måte bør du variere hvilket underlag du løper på, hvor langt og hvor fort du løper.

Det er veldig fort gjort å få skader når man starter opp med noe som man ikke har gjort på en stund. For joggere er det ofte knær, akilles, beinhinner – forside legg – og hoftene som lager problemer. Ikke noe er så kjedelig som å få flere ukers ufrivillig avbrekk når man er godt i gang med å komme i god løpeform.

For å unngå dette er det viktig å ha riktig progresjon og heller starte for forsiktig. Det er lurt å ikke løpe «all in» med en gang. Og ikke glem styrketrening. Er du sterk i kjernemuskulaturen er det mye enklere å holde en riktig kroppsholdning når du løper.

Fram med brystet, opp med blikket – og da kommer også hofta fram. Er du sterk i kjernemuskulaturen faller du ikke så lett nedpå i hofta, det kan motvirke mye vondter og skader. Og det er ikke bare tull med «bootylicious»-treningen og rumpefokuset til ungdommen. Rumpa er kroppens største muskel, og er viktig å holde sterk, ikke bare for å få sprettrumpe.

En sterk rumpemuskulatur hjelper deg til et bedre fraspark når du går og løper, og den hjelper deg til en bedre holdning og gir mindre belastning for ryggen. Mitt forslag til to enkle og gode styrkeøvelser for deg som vil ut og løpe: Gående utfall for rumpe og lår, og dynamisk planke for kjernemuskulatur. For eksempel stå i planke, gjør liten bevegelse ut til siden med ett og ett bein.

Våren er her, det er bare å komme seg ut på våryre bein. Enten du går, gogger, jogger eller løper – så gjør du noe bra for både kroppen og toppen med å komme deg ut og i bevegelse.

Astrid Moe Eikrem er personlig trener og coach i firmaet Heile deg coaching og trening. Hun driver Hoppla utetreningsgrupper på Kjelsås.

50 men ikke ferdig.. Feirer med New York Marathon!

30326

I november 2016 feiret jeg 50-års jubileum foran to millioner mennesker
Men det var også et annet jubileum – det var 10 år siden jeg fikk MS. Jeg la helt om livsstilen og «feiret» med å løpe New York Marathon.

I august fylte jeg 50 år. En dato jeg hadde gruet meg til lenge. 50 liksom! Vi er blant de eldste i omgangskretsen vår, så vi er først ute med å komme «i 50 – 60-årene». Som vi nå humoristisk blir omtalt som. Alternativet er verre sier vi – dermed innforstått: 50 er ganske ille..?

Men det ble en fantastisk femtiårsdag. Feiring fra morgen til kveld med familie og gode venner. Frokostgjester på sengekanten. Bading og pikniklunch ved Akerselva og selskap på terrassen til langt på kveld. Slett ingen skrekkens dag altså, og jeg er veldig takknemlig for å ha blitt gjort så stas på!

I år «feirer» jeg også et annet jubileum. Nå til jul er det 10 år siden jeg fikk diagnosen MS – multippel sklerose.

Jeg har vært veldig heldig, siden sykdommen har holdt seg ganske rolig de siste årene, etter en litt bratt start. Og jeg har funnet min medisin i en sunnere livsstil og med en mindre stressende jobb. Og ikke minst løping! Jeg har fått dilla på løping de siste årene. Beste treningen synes jeg. Å løpe laaaangt og saaaakte i skogen eller langs elva. Kan gjøres når det passer, og uten for mye planlegging. Løpedilla har fått meg til å melde meg på forskjellige mosjonsløp, og i fjor løp jeg en hel maraton for første gang, i Roma. #denføleselsen..

I år feirer jeg 50 år og 10 års jubileet med alle maratoners mor: New York Marathon søndag 6. november. Det er ca 50.000 løpere fra hele verden, og jeg har hørt masse historier om at hele byen er på beina og står og heier langs løypa.

 

Kvelden før avreise. FOTO: PRIVAT

To millioner tilskuere! Jeg skal løpe i en t-skjorte med et stort norsk flagg og med NORWAY over hele ryggen. New Yorkere elsker nordmenn på maraton sies det. Kanskje fordi Grete Waitz har vunnet løpet hele ni ganger? Løpet arrangeres i år for 46. gang. Det er 150.000 søkere hvert år, men bare ca 50.000 får plass. Du kan være heldig å få en plass gjennom et lotterisystem, ellers må du kjøpe en pakkeløsing via et sportsreise- eller eventbyrå.

Løpet på 42,2 km starter på Staten Island, og går gjennom de fem bydelene Staten Island, Brooklyn, Queens, the Bronx og i mål i Central Park på Manhattan.

Nå er det kun kort tid til avreise, og jeg begynner å kjenne på nervene. Jeg gruer meg også. Har jeg løpt nok? Har jeg ladet opp riktig? Hvor,dan går det i forhold til jetlag? Men jeg gleder meg jo enda mer til stemningen, og liv og røre i en fantastisk by. Hele byen er preget av løpefesten i flere dager, og her er det påkrevd å beholde medaljen rundt halsen – hvor du enn går i dagene etter løpet.

Nylig ble det gjort en undersøkelse blant 800 maratonløpere, og forskningen viser at løping er 51% psykologi. Altså hvordan du tenker om løpet og hvordan du håndterer utfordringen mentalt. Da er det bra å ha mental trening som jobb!

Jeg har laget meg noen mentale verktøy for løpet. De kan komme godt med, for 51% av et maratonløp psykologisk sies det.

  1. Del opp løpet i «spiselige» biter. Jeg har forberedt maratonen med å løpe åtte 5-kilometre. Med en liten pause hver femte kilometer. Drakk og spiste mens jeg nullstilte for en ny 5-km. Bare noen sekunder, men det virket.
  2. Jeg visualiserer løpet i forkant. Går gjennom løypa. Ser for meg hva som skal skje, og at jeg skal krysse målstreken med smil og armene over hodet.

3. Men jeg må også forutse at det kan komme trøbbel underveis, og tenke ut hva jeg skal gjøre da.

4. Viktig med en meny av positive ting jeg kan si til meg selv: Jeg er frisk og sterk og sprek. Jeg er godt trent. Dette går lett. Jeg er utholdende og skadefri. Kroppen min tåler dette godt.

5. Løpet må også settes i en større sammenheng, det gjør det enda mer meningsfylt. Jeg løper fordi jeg kan løpe, og er takknemlig for å være frisk til å løpe.

I Roma røyna det aller mest på etter 40 km. Da jeg bare hadde 2,2 km igjen. Jeg gikk helt tom, og lurte på hva i all verden jeg drev med. Jeg kunne liksågodt bryte løpet!

6. Heldigvis gjorde jeg ikke det, og denne gangen har jeg en strategi for den siste delen av løpet: Det er ca like langt som hjemmefra til Storokrysset. Og det er jo bare nedoverbakke! Det klarer jeg fint!

Gjennomsnittstid for løpet er 4 timer og 35 minutter! Gjennomsnitt for menn og kvinner altså. Da kan jeg jo si dette til meg selv også mens jeg løper: Jeg er rask! 

Uansett hva resultatet blir: Jeg gleder meg til feiring! 50, men på ingen måte ferdig.

Syns du jogging er et ork?

 

Da løper du sannsynligvis for fort!

– “Du må springa så sakte at du skjems!”

Nå er påsken vel overstått og det er lyse kvelder og snøfritt på veiene. Perfekt for en joggetur! Og det er jeg ikke alene om å syns, det kryr av sprekinger ute nå på veier og stier.

De siste åra har også jeg blitt bitt av løpebasillen, og nå syns jeg løping er den aller beste treningsformen. Det er bare å ta på seg joggeskoa, og vips er du på trening. Jeg kan løpe kort eller langt, raske intervaller eller seig og rolig langjogg. Jeg kan løpe urbant og se på folk, eller i tjukkeste skogen. Jeg kan til og med jogge ned til Nydalen, ta meg en øl, og gå hjem , som jeg gjorde sammen med en sviresøster her forleden…altså først yte – så nyte!

Det er ikke lenge siden en joggetur fremsto som den verste tortur for meg, blodsmak i munnen, stokk stive bein og hat i blikket. Jeg kunne gjerne trene noe annet, på treningssenter for eksempel, eller gå en skitur, men den der løpinga kunne noen andre drive på med. Jogging for meg var en sammenhengende løpetur i minst 3-5 km, og så fort som mulig. Gåing var utelukket, det var ikke å regne som trening.

Jeg husker jeg fikk et løpetips av Agnes, en venninne som jeg anså som en gal ekstremtrener. Hun drev nemlig og løp halvmaraton og maraton!

– Du må springa så sakte at du skjems! sa hun på sin Bømlo-dialekt.

Og det er det treningstipset jeg har hatt størst glede av.

Løping er noe av den mest effektive treningen du kan drive med. Det er vanskelig å finne noen annen treningsform som brenner flere kalorier enn løping, og der hjertemuskelen får kjørt seg mer. Grunnen er at du må bære og løfte din egen kroppsvekt for hvert steg du tar. Dermed blir det en stor jobb for muskler, skjelett, bindevev og sener. For hvert steg du løper, tar kroppen i mot støt på 2-3 ganger kroppsvekta di. Da er det ikke rart at det kan bli noen belastningsskader av løping.

Samtidig er det enkelt å få til, vi er alle fødte løpere. Du kan løpe når og hvor det passer for deg. Du får frisk luft og masse glede og energipåfyll . Og det koster ikke annet enn et par gode joggesko. Men du må tilpasse mengde og fart etter den formen du er i akkurat nå – ikke fjorårets, eller naboens form, eller den formen du skulle ønske du hadde.

Jeg løper sakte. I starten kunne mannen min gå ved siden av meg mens jeg løp, og likevel holde følge. Nå er jeg i ferd med å bli en sånn ekstremdame som Agnes. Jeg har økt gradvis på fra år til år fra korteste distansen på Holmenkollstafetten i 2009 (390 meter), via 5 kilometer hytteløp, 10 km sentrumsløpet til halvmaraton og til slutt helmaraton i Roma i fjor vår. Det hadde jeg aldri trodd selv.

Min metode for å komme i form og holde på den, har blitt å løpe sakte og gradvis øke på i antall minutt. I stedet for å telle antall kilometer jeg har løpt eller farten pr km, så teller jeg hvor mange minutt jeg løper, og øker det gradvis fra uke til uke. På denne måten får jeg trent opp utholdenhet, ikke bare kondis-messig, men også utholdenhet i muskler, sener og bindevev. Kroppen blir i stand til å holde på lenge og tåle mer. Og når jeg øker på litt etter litt, er det mindre fare for skader. Det blir som å bygge en grunnmur. Når den er solid tåler du mer trening.

Hva er sakte nok?

Det kommer selvfølgelig an på utgangspunktet du er i når du begynner å løpe. Er det veldig lenge siden du har jogget, eller du er i dårlig form, er GOGGING en genial trening. Veksle mellom GÅ – JOGG – GÅ – JOGG – i den kombinasjonen som passer for deg.

Pratetempo er en god målestokk for hvilken fart du bør ha. Du skal kunne holde en normal samtale uten å hive etter pusten. Klarer du ikke det når du løper, må du sette ned farten, eller gå litt. Da er pulsen for høy. Bruker du pulsklokke snakker vi her om intensitetssone 1-2 (ca 55-75% av maxpuls).

Og det er ikke amatørmessig å trene sakte. Til og med toppidrettsutøvere bruker kanskje tre fjerdedeler av treningstiden i sakte tempo.

Hold farten nede og motet oppe!

Mitt treningstips til alle som har lyst til å bruke kroppen og være i god form:

  • Legg inn EN rolig langtur hver uke som fast program.

  • 30-40 minutt er et godt utgangspunkt, og så kan du øke på i antall minutter etter hvert.

  • Få med litt styrketrening også en dag, så har du et godt basisprogram.

  • Og husk å gi deg selv skryt og anerkjennelse for god og proff trening!

Liker du litt fart og å bryne deg også, er du velkommen til å bli med på Heile deg Hoppla-treningene våre på Kjelsås hver mandag. Her er det både kondis- og styrketrening. En effektiv utetime i hyggelig lag!

 

Eg seponerar!

Teksten er skrevet i 2014- og jeg seponerer fremdeles!

Eitt år har gått – og eg er fortsatt sprøytefri! God grunn til å feira!

IMG_0379

I fjor i juni fekk eg brev frå MS-legen min på sjukehuset. I brevet sto det at etter siste MR, kunne dei konstatera heilt stabile forhold i ein lengre periode, og at eg kunne ”vurdere å seponere behandlingen”.

Seponera? Hm, mystisk ord eg ikkje hadde høyrt før. Eg måtte faktisk slå det opp, og det viser seg at det betyr å avslutte medisinsk behandling.
Avslutta dei tre vekentlige sprøytene med MS bremsemedisin?? Som eg hadde tatt kvar einaste veke sidan eg fekk diagnosen Multippel Sklerose i 2007.. Torde eg det?

Etter å ha diskutert for og imot med fastlegen og familien, bestemte eg meg for å prøva. Eg avslutta kun to dagar før eg sprang halvmaraton på Tromsø Midnightsun Maraton 23. juni i fjor. Det var ein fantastisk feiring og følelse! Kroppen var med!

Eg samarbeider godt med kroppen min, syns eg. Og eg er overbevist om at dei grepa eg har tatt både innan fysisk og mental trening er det som held meg frisk. Men MS er ein sjukdom det ikkje fins enkle svar på, og eg er veldig klar over at den kan blussa opp igjen før eller seinare. Men det kan eg ikkje tenka på i dag. Det er utanfor det eg kan påverka. Det eg kan, det er å gjera dei tinga eg ser funkar for helsa mi frå dag til dag:

Fleksibilitet, jobb som gir meining og lite stress. Naturopplevingar, moro for mor med kjoltorsdag og sang med jentene.. Sunt kosthald.

Og trening!
Kondistrening. Styrketrening. Mental trening.

Dette er ting eg kan påvirka. Der er det eg skal ha fokus, på det eg kan gjera noko med.

Derfor kasta eg meg med på Hundredagersutfordringen i fjor. 100 dagar med trening kvar dag. 1. august i år hadde eg gjennomført 3 rundar + 65 dagar til. Eit heilt år med trening og fysisk aktivitet kvar dag!

Det kjem meir og meir forskning om korleis fysisk trening er viktig for å bli frisk og å halda seg frisk. Aktiv mot kreft gjer ein fantastisk jobb med å fokusera på dette.

Eg vil gjerne ha fokus på mental styrketrening og. Du kan påvirka korleis du tenker om helsa og livet, og det vil ha innvirkning på ”brain juicen”, kjemien i kroppen, på samme måte som fysisk trening har.

Mental trening + fysisk trening = ein superkombinasjon!

Lørdag 20. september skal eg feira eitt år utan MS-medisin og eitt år med dagleg trening med å springa 21 km på Oslo Maraton. Fordi eg kan! Heia oss!

Og seponeringa fortset på ubestemt tid. Eg bankar ikkje i bordet ein gong!

images-12