i media

Syns du jogging er et ork?

 

Da løper du sannsynligvis for fort!

– “Du må springa så sakte at du skjems!”

Nå er påsken vel overstått og det er lyse kvelder og snøfritt på veiene. Perfekt for en joggetur! Og det er jeg ikke alene om å syns, det kryr av sprekinger ute nå på veier og stier.

De siste åra har også jeg blitt bitt av løpebasillen, og nå syns jeg løping er den aller beste treningsformen. Det er bare å ta på seg joggeskoa, og vips er du på trening. Jeg kan løpe kort eller langt, raske intervaller eller seig og rolig langjogg. Jeg kan løpe urbant og se på folk, eller i tjukkeste skogen. Jeg kan til og med jogge ned til Nydalen, ta meg en øl, og gå hjem , som jeg gjorde sammen med en sviresøster her forleden…altså først yte – så nyte!

Det er ikke lenge siden en joggetur fremsto som den verste tortur for meg, blodsmak i munnen, stokk stive bein og hat i blikket. Jeg kunne gjerne trene noe annet, på treningssenter for eksempel, eller gå en skitur, men den der løpinga kunne noen andre drive på med. Jogging for meg var en sammenhengende løpetur i minst 3-5 km, og så fort som mulig. Gåing var utelukket, det var ikke å regne som trening.

Jeg husker jeg fikk et løpetips av Agnes, en venninne som jeg anså som en gal ekstremtrener. Hun drev nemlig og løp halvmaraton og maraton!

– Du må springa så sakte at du skjems! sa hun på sin Bømlo-dialekt.

Og det er det treningstipset jeg har hatt størst glede av.

Løping er noe av den mest effektive treningen du kan drive med. Det er vanskelig å finne noen annen treningsform som brenner flere kalorier enn løping, og der hjertemuskelen får kjørt seg mer. Grunnen er at du må bære og løfte din egen kroppsvekt for hvert steg du tar. Dermed blir det en stor jobb for muskler, skjelett, bindevev og sener. For hvert steg du løper, tar kroppen i mot støt på 2-3 ganger kroppsvekta di. Da er det ikke rart at det kan bli noen belastningsskader av løping.

Samtidig er det enkelt å få til, vi er alle fødte løpere. Du kan løpe når og hvor det passer for deg. Du får frisk luft og masse glede og energipåfyll . Og det koster ikke annet enn et par gode joggesko. Men du må tilpasse mengde og fart etter den formen du er i akkurat nå – ikke fjorårets, eller naboens form, eller den formen du skulle ønske du hadde.

Jeg løper sakte. I starten kunne mannen min gå ved siden av meg mens jeg løp, og likevel holde følge. Nå er jeg i ferd med å bli en sånn ekstremdame som Agnes. Jeg har økt gradvis på fra år til år fra korteste distansen på Holmenkollstafetten i 2009 (390 meter), via 5 kilometer hytteløp, 10 km sentrumsløpet til halvmaraton og til slutt helmaraton i Roma i fjor vår. Det hadde jeg aldri trodd selv.

Min metode for å komme i form og holde på den, har blitt å løpe sakte og gradvis øke på i antall minutt. I stedet for å telle antall kilometer jeg har løpt eller farten pr km, så teller jeg hvor mange minutt jeg løper, og øker det gradvis fra uke til uke. På denne måten får jeg trent opp utholdenhet, ikke bare kondis-messig, men også utholdenhet i muskler, sener og bindevev. Kroppen blir i stand til å holde på lenge og tåle mer. Og når jeg øker på litt etter litt, er det mindre fare for skader. Det blir som å bygge en grunnmur. Når den er solid tåler du mer trening.

Hva er sakte nok?

Det kommer selvfølgelig an på utgangspunktet du er i når du begynner å løpe. Er det veldig lenge siden du har jogget, eller du er i dårlig form, er GOGGING en genial trening. Veksle mellom GÅ – JOGG – GÅ – JOGG – i den kombinasjonen som passer for deg.

Pratetempo er en god målestokk for hvilken fart du bør ha. Du skal kunne holde en normal samtale uten å hive etter pusten. Klarer du ikke det når du løper, må du sette ned farten, eller gå litt. Da er pulsen for høy. Bruker du pulsklokke snakker vi her om intensitetssone 1-2 (ca 55-75% av maxpuls).

Og det er ikke amatørmessig å trene sakte. Til og med toppidrettsutøvere bruker kanskje tre fjerdedeler av treningstiden i sakte tempo.

Hold farten nede og motet oppe!

Mitt treningstips til alle som har lyst til å bruke kroppen og være i god form:

  • Legg inn EN rolig langtur hver uke som fast program.

  • 30-40 minutt er et godt utgangspunkt, og så kan du øke på i antall minutter etter hvert.

  • Få med litt styrketrening også en dag, så har du et godt basisprogram.

  • Og husk å gi deg selv skryt og anerkjennelse for god og proff trening!

Liker du litt fart og å bryne deg også, er du velkommen til å bli med på Heile deg Hoppla-treningene våre på Kjelsås hver mandag. Her er det både kondis- og styrketrening. En effektiv utetime i hyggelig lag!

 

Innlegg til kvinnedagen 2016. Følger du stimen eller våger du å være en “Power-girl”?

27550

Å skrive en tekst til kvinnedagen føles litt skummelt. Er mine synspunkter viktige nok, og hva er dette slags problemer midt oppi samfunnsdebatten om flyktningekrise, IS-terror, Malala, zikavirus og Donald Trump?

Men jeg mener vi alle har noe å bidra med på kvinnedagen – på både mikrolokalt nivå og ellers i debatten. Som Michael Jackson sang: If you wanne make the world a better place, take a look at yourself and make a change.

Da datteren min var 7-8 år gjorde hun en viktig oppdagelse. Hun sa til meg: vet du at man kan bestemme seg for om man vil være en sånn tøff jente som våger alt og ikke er pysete, eller om man vil være en som syns alt er ekkelt og skummelt?

Det er mye sannhet i dette. Både for barn og for oss litt eldre. Damer og menn.. Hvordan vil jeg være? Hvordan vil jeg framstå? Altfor mange av oss bare sklir gjennom hverdagen uten å være bevisst på at vi både kan påvirke og gjøre et valg.

«Det bare ble sånn», «Alle andre gjorde det»

Var det ikke større mangfold før? Flere jenter som våget å skille seg ut, som var barske og uredde og tok egne valg. Nå blir det bare mer og mer prinsesser og rosa, slott, sminke, klær og syngedamer. Og det starter veldig tidlig, og så danner det seg et mønster som det kan bli veldig vanskelig å komme ut av.

Utseendemalen er sterk – se bare på skolebildene. Finnes det noen jenter som ikke har langt hår – med eller uten hestehale? Kjønnsrollemønsteret er ganske etablert: Jentene er «snille og milde», gjør seg mindre bemerket.

Det er gutta som er morsomme, snakker mest, holder taler, innslag, er mest høylydte og tydelige i media. Men vel ikke nødvendigvis fordi de har så mye mer å bidra med av innhold.

Jentene er flinke, smarte, analytiske og grundige. Og de har kontroll.

Fra Sykt Perfekt på TV: Jenter tyner seg syke for få best resultater på skolen. Å se bra ut, toppresultater i idrett og perfeksjon i alt de driver med. Dette gjelder også for noen gutter, men presset oppleves sterkest av jentene ser det ut til.

Kanskje 90% kontroll er mer enn godt nok. Vi må gi oss selv litt mer slakk. Lov til å ikke alltid levere perfekt og prikkfritt.

I jobben min som coach møter jeg mange kvinner. Ni av ti av mine coachingkunder er oppegående kvinner med ønske om å utvikle seg og bruke ressursene sine best mulig.

Felles for dem alle er at de ønsker å gjøre en endring til det bedre i livet sitt – enten det er på jobbfronten eller i privaten.

I høst hadde to helt forskjellige damer samme utfordring. De kom til meg av ulike grunner, men ganske raskt så jeg at det handlet om å sette grenser for seg selv, og være
tydelig. Begge småbarnsmødre, uten samboerkontrakt, mannen eide hus og hjem. Kvinnene bidro i høyeste grad i AS Familien, og brukte lønna på mat og daglige utgifter. Mannen betalte lån og avdrag og alle store utlegg. Det ble bare sånn, det var liksom ikke tid og anledning til å formalisere hennes rettigheter. Da ble det en del av coachingprosessen å trene på å ta ansvar og stå opp for seg selv.

Jentene får best resultater på skolen, dominerer innenfor høyere utdanning, er de som trener mest og tar best vare på helsa.

Hvem er klassekontakter, FAU-representanter, går på foreldremøter, sitter i komiteer som angår barna våre? Jeg vil tro at minst 75% er mødre. Hvem skal du spør om du ønsker å få til en effektivt gjennomført sommeravslutning eller klassetur? Hvem ønsker å bli flyktningefadder?

Det finnes noen få tegneserier med super woman og power girls i jungelen av mannlige superhelter. Hvordan kan du og jeg og vi to bli litt mer power girls i vår egen lille verden og hverdag? Bruke all denne sosiale kompetansen til noe mer – våge å stikke
hodet fram, og være litt hverdagsfeminist.

I februar hørte vi om ni år gamle Guro fra Bergen som fikk gjort om på utstillingen på Bergen Storsenter. Der var det nemlig utstillingsdukker som sto på hendene, men alle sammen var gutterdukker. Jentendukkene bare sto og så på. Guro skrev brev til senteret og ga beskjed om at jenter kan faktisk også stå på hendene. Og utstillingen ble endret. Heia Guro!

Da jeg gikk på Nærbø ungdomsskole på 80-tallet, var det faktisk kjønnsdeling i flere fag. Det var en vanlig offentlig ungdomsskole, men med en særdeles religiøs rektor. Når jentene lærte om mensen og så skrekkelige fødselsfilmer i naturfag, hadde guttene gym. Mens jentene hadde gym, lærte gutta om sex og kondomer. Kunst og håndtverk var også kjønnsinndelt. Jentene hadde håndarbeid, guttene hadde sløyd! Jeg var og er skikkelig klønete med håndarbeid, og i 8. klasse gjorde jeg opprør. Jeg ville også ha sløyd! Jeg gikk til rektors kontor og fikk til slutt gehør for min sak. Jeg hadde sløyd sammen med guttene i hele 8. klasse mens jentene sydde videre på flanells-nattkjolene.

Jeg ble aldri noen Ottar-feminist, men noen ganger tar jeg fram denne lille historien for å minne meg på at det går an å forandre på ting, når du tar tak og står på.

Vi har massevis av sterke damer i Norge – både politikere, idrettsutøvere og næringslivstopper. Hvilke andre land kan skilte med kvinnelig statsminister,
forsvarsminister og finansminister? Jeg heier på de kvinnelige NHO-og LO-sjefene, Tinte-Guri, May-Britt Moser, Hadia Tajik, Christine Koht, Anne Lindmo, Else Koss Furuseth, Marit Bjørgen, og Mette Hole, første kvinnelige Ukesjef på NHH på 30 år! 

Jeg heier på Anna på 17 fra Kjelsås, som vil være feminist på sin måte.

Tilbake til det min sjuåring sa: vet du at det går an å velge om du vil være en sånn eller sånn jente? Det gjelder oss voksne også. Vi kan påvirke og velge hvordan vi vil fremstå, våre holdninger og hvilken rollemodell vi vil være.

Vi kan være powergirls på mange måter. Du kan velge om du vil stå opp for deg selv, og si fra når du opplever at noe er feil eller urettferdig. Du kan velge om du vil gjøre som alle andre og følge stimen, eller om du våger å skille deg ut og være litt annerledes. Det er risikabelt, for du kan miste kontrollen, du kan drite deg ut og si noe dumt. Engasjer deg, stikk deg fram, fortell en historie i festlig lag, ta ordet på jobbmøtet, si din mening i sosiale medier, våg å ta æren og anerkjennelsen for det du får til og som er ditt.

Det er ikke sikkert det blir perfekt, men uperfekte og modige damer er viktig for deg og meg, og ikke minst som forbilder for døtrene våre.

Tør å vær en powergirl – vi har det i oss alle sammen!

God kvinnedag alle perfekte og uperfekte damer!

Bytt side i sengen med partneren din, og se hva som skjer!

27425

Utfordre tankemønsteret ditt – det åpner for mer kreativitet, nye ideer og nye måter å se ting på.

Jeg liker å jogge lenge og langsomt, jeg kaller det for gogging. Går litt når det passer, gå – jogg – gå – jogg , og holder heller på lenge. Og da blir det lavere terskel for å gå ut og ta en tur. Jeg trenger ikke å være i superform først. Selv om det egentlig er skisesong, liker jeg aller best å bare jogge av gårde og ta det som det faller seg.

Her om dagen fikk jeg et godt tips: ta joggeturen langs venstresida av Maridalsvannet og se verden fra en annen kant! I den vanlige joggesesongen er tilgang til vannet stengt, men om vinteren er porten ved Sagadammen åpen. Det er en liten ”hemmelig” perle der langs vestsiden av vannet og åkrene. Ikke så hemmelig for hundefolket skjønte jeg på turen, men ren idyll innover var det.

Det å ta en annen vei, se ting fra en annen vinkel – er et godt verktøy innenfor mental trening. Vi har så mange faste spor og mønstre vi går i hver dag. Både tankemønstre og faste ting vi gjør som etter hvert blir vaner/uvaner, eller ”tradisjon” som noen liker å kalle det.

Har du fast plass rundt spisebordet hjemme? Sitter på samme plass med de samme folka i lunchen hver dag på jobb? Har funnet din mest effektive vei til jobben? Parkerer alltid på samme sted på Storosenteret? Ja da har du et fastlagt mønster. Mange trives aller best med å ha det forutsigbart og med faste rammer rundt seg. Det føles trygt og kjent. Men hva skjer om du utfordrer dette?

Test det ut med noen små forandringer og se hva som skjer..

På coachingkontoret mitt i Kjelsåsveien 114 har jeg to gode stoler hvor
coachingsamtalene foregår. I time nr to setter alle kundene seg automatisk i den stolen
de satt i første timen. Men det får de ikke lov til. Her bytter vi stol hver gang! Hvorfor det? Fordi det utfordrer de faste tankemønstrene, og åpner opp for helt nye tanker. Og dermed mer kreativitet, nye ideer, nye måter å se ting på – bokstavelig talt. Og da er det lettere å se nye muligheter på de utfordringene vi jobber med i coachingen.

Det høres enkelt ut, men det funker. Skal du ha en kreativ prosess på jobben, ikke sett dere i de samme møtelokalene som avdelingsmøtene holdes i, på de faste plassene. Gjør noe annet, gå ut, bytt lokale – og la tankene gå i nye baner. Det som skjer er at ny informasjon flyter mellom venstre og høyre hjernehalvdel, og nye ”koblinger” oppstår. Da utfordrer du hjernen og får koblet på underbevisstheten. I underbevisstheten får du tilgang på flere av ressursene dine.

Livet består av uendelig mange endringer, store og små. Å gjøre sånne små grep som å ta en annen vei, sette deg på en annen plass, gjøre noe nytt vil gjøre deg mer forberedt på å håndtere uforutsette ting.

Alt dette kom jeg på da jeg tok en ny vei på joggeturen min på søndag.

Klar for å være helt crazy? Bytt side i sengen med partneren din og se hva som skjer!

Jærbu på skiteknikk-kurs

27157

«Lærer du ikke noe, får du penga tilbake!»

Jeg bor i et skieldorado og har kjent på presset. Så en første gang for alt – en jærbuing på skikurs!

 

Skrevet for Nordre Aker Budstikke 28. jan 2016

Å være jærbu og bo midt i skieldoradoet Kjelsås er ikke bare bare. Nå har jeg kjent på presset en stund – om å bli litt mindre klønete på ski. Så jeg var klar for å utfordre komfortsonen og lære noe nytt.

Denne uka var jeg på mitt aller første skiteknikk-kurs – en første gang for alt.
Skiinstruktøren er skiveteran Kjellfrid Svare(60). Kjellfrid er også fysioterapeut hos Stadion Fysikalske, foredragsholder og instruktør i både ski og barmarkstrening.

Jeg fant Kjellfrids tilbud i heisen, på vei opp til fysioterapeuten, og spurte henne om hun trodde det var håp om å lære noe for en skiamatør fra Jæren.

– Lærer du ikke noe, så får du penga tilbake! svarte hun.

Så da troppet jeg opp i det splitter nye skianlegget på Linderudkollen, sammen med to andre damer. Først lærte vi tyngdeoverføring og å våge å stå og gli på en ski. Ingen staver, befalte Kjellfrid, så vi stavret rundt som en barnehage på skiskole – “dessverre” ingen bilder av det.

Etterhvert ble det dreis på sakene, og vi lærte oss dobbelttak med fraspark.

Stavtak – fraspark – stavtak – fraspark, ropte Kjellfrid.

Jeg fikk kjørt magemusklene skikkelig når vi lærte hvordan staking egentlig foregår:
Ikke neie, men bukke! Og, Inn med magen, krum ryggen og fram med hofta!

Til slutt skulle vi gjøre det som jeg trodde jeg kunne: vanlig diagonalgang.

Nei, nå vart det passgang att, ropte Kjellfrid stadig etter meg.

Heldigvis kom det litt oppmuntrende ros innimellom.

Nå er du inne på någgå!

Og beskjed om å øve og øve til neste gang. En skikkelig god treningsøkt blei det – kjenner jeg godt.

Kjellfrid får betalt, og nå kan kanskje jeg også gå til Kikut i fin stil snart, med tyngdeoverføring, gli på skia og skikkelig stavtak!

«Outside the comfort zone is where magic happens».
Kanskje jeg skal prøve meg på skøyting også…

Og kor får eg kjøpt motivasjon?

27044

Motivasjon – hvor får vi kjøpt det?

 

Januar er her, og mange er ambisiøse og motiverte for å få trent mye og enda mer enn før. Og det er bra med nyttårsforsetter, for det får flere i gang med fysisk aktivitet.

Men så begynner det ofte å butte litt i mot. Allerede i februar er det mye færre på treningssentrene.

Hva er det som gjør at vi faller tilbake til gamle vaner og ikke klarer å gjennomføre gode planer og forsetter?

Adferdsøkonom Daniel Kahnemann har en veldig interessant teori om hvor (lite) rasjonelt vi mennesket oppfører oss . Vi tror gjerne at vi handler bevisst og rasjonelt mesteparten av tiden, men sannheten er at veldig mange av beslutningene vi tar blir styrt av en ”autopilot.” Kunnskapen og hensikten kan være den aller beste, men så slår ”autopiloten” inn. Vi kommer ikke i gang, eller vi får ikke gjort det vi hadde tenkt.

Autopiloten virker automatisk og raskt, og involverer ikke viljekontroll eller rasjonelle tanker. Den gjør at vi tar beslutninger som krever liten eller ingen anstrengelse, og gir kortsiktig belønning – eller at vi unngår ubehag – her og nå!

Det er behagelig å bli liggende på sofaen. Da unngår vi ubehaget med å bli kald, sliten og svett. Vi slipper å dusje og å vaske håret akkurat i kveld. Kan spise når du vil uten å tenke på når det passer i forhold til trening.
Autopiloten lever i nuet, og skaffer oss kortsiktige fordeler. Men den kan være en stor hindring for å nå langsiktige mål, som å komme i god form, bli sterkere, få mer overskudd i hverdagen.

Så hvordan kan vi overstyre autopiloten?

Mitt tips nr 1 er å gjøre det VELDIG LETT å få til.

Altså legg lista lavt, så kan du heller overlevere, hvis det er en bra dag. Ikke tenk at du må løpe 1 time, eller at det må være perfekt trening. Gå deg en tur, og kjennes det bra, så kan du gogge litt (gå/jogg/gå/jogg). Litt fysisk aktivitet hver dag – det trenger både kroppen og hodet.
En liten aktivitet du får gjort er mye bedre enn en perfekt trening du ikke får gjort.
Og gi deg selv skryt og klapp på skulderen for det du får til! (ikke fokuser på det du ikke fikk gjort).

Andre ting som kan lure autopiloten:

  • Bli med i en treningsgruppe! Meld deg gjerne på sammen med en venn eller naboen. Da har du en liten forpliktelse, noen venter på deg, og du trener sammen med en gjeng. Vil spesielt anbefale treningsgruppa mi på Kjelsås, Hoppla trening! J (mandager 19.30)
  • Få noen faste treningskompiser og hjelp hverandre med å komme dere ut. Send sms: Bli med på en tur? Skitur i morgen?
  • Ta på deg treningsklær, f.eks lørdag morgen. Da blir det dumt å måtte ta dem av igjen uten å ha trent.
  • Legg treningene inn i kalenderen, planlegg noe aktivitet for hver dag. Litt er alltid bedre enn ingenting!
  • PREMIE: Aldri undervurder effekten av å få premie når du har nådd et mål, eller et delmål.

 

Mange sier til meg at de ikke er motivert, de venter på motivasjon til å komme i gang.

Men kanskje vi skal lure autopiloten og bare gjøre det, så vil motivasjonen forhåpentligvis følge med på kjøpet!

Eller som amerikanarane ville sagt det: Move your ass, and your mind will follow!